«Som leder for styringsgruppa for Sørlandets Litteraturpris er det en ære å ønske dere alle Velkommen til kåring av vinnere av Sørlandets Litteraturpris!
Prisen har nå eksistert i 13 år, og det er tredje året vi kårer både en vinner i kategorien skjønnlitteratur og i kategorien sakprosa.
Utgangspunktet for å opprette prisen var stoltheten og vissheten om at det skrives mye bra av forfattere fra Sørlandet, forfattere bosatt på Sørlandet og om emner relatert til Sørlandet. Disse tretten årene har bekreftet dette, juryen har hatt en stor arbeidsoppgave, og det vanskeligste har vært utvelgelsen blant mange dyktige kandidater i en rekke ulike sjangre.
Første året prisen ble delt ut var det Agnethe Eriksen som vant med billedboka «Alfabet om sommeren». Det vakte reaksjoner at det var en billedbok for barn som vant. Enkelte hevdet at prisen ville appellere til det lettfordøyelig og uhøytidlige, og at seriøs litteratur for voksne aldri ville ha håp om å vinne prisen, i hvert fall ikke lyrikk. Til nå er Eriksen forfatter av den eneste barneboka som har vunnet prisen. Det er to diktsamlinger som har vunnet prisen – Nils-Christian Moe Repstads «Sannheten og andre konstruksjoner» og Øysteins Hauge «Predikanten». Det har alle år vært vanskelig å spå hvem som vinner av de nominerte.
Finnes det da overhode noen trender i resultatene? Jeg finner en tendens. Formålet med prisen er blant annet å hjelpe fram nye og gryende forfatterskap fra Sørlandet. Vi kan selvsagt ikke bestemme hva folk skal stemme, men det virker ganske tydelig som nye forfatterskap fenger interesse og får mange stemmer. Så her har stemmegiverne helt klart ofte spilt på lag med denne delen av formålsparagrafen.
I år er det Stemmerettsjubileum og Camilla Collettjubileum. Juryen har fått reaksjoner på at ikke flere kvinner ble nominert til prisen dette spesielle året. Litteratur og litteraturpriser skaper debatt og reaksjoner, det er ulike innfallsvinkler og ulik vektlegging, og godt er det! Og selv om prisen nå har en kategori for sakprosa og en for skjønnlitteratur, vil heldigvis ikke debattene ta slutt. I alt er det 5 kvinner og 6 menn som har mottatt prisen. Fordelingen går altså i mennenes favør, men 5 mot 6 er ikke veldig skeivfordelt, spesielt ikke tatt i betraktning at det er flere menn som skriver bøker enn kvinner – også i dag. Men så er det slik at det er noen menn som har fått prisen flere ganger – Karl Ove Knausgård har mottatt prisen to ganger, og Gaute Heivoll har mottatt den hele tre ganger. Tar en med at det også er en mann – Kjell Askildsen – som fikk Sørlandets litteraturpris sin ærespris da vi feriet prisens 10-årsjubileum – så er det helt klart – også denne prisen har i størst utstrekning blitt delt ut til menn.
I år mottok Sørlandets Litteraturpris 1539 stemmer totalt. Det er 233 stemmer flere enn vi mottok i fjor, og 194 stemmer mindre enn vi mottok i forfjor. Styringsgruppen har de siste årene hatt som mål å få inn mer enn 1000 stemmer, og det har vi lyktes med de siste årene.
Blant disse stemmegiverne trekker vi ut vinnere av en rekke premier, det dreier seg om alt fra dagspass på Canal Street, overnatting på Bokhotellet på Lyngørporten, bokgavekort, konserter, foredrag og forestillinger. Jeg skal ikke lese opp hver enkelt gevinst og hvem som har vunnet, det vil bli lagt ut en oversikt som viser dette i detalj på hjemmesidene til Sørlandets Litteraturpris. Årets stemmegivervinnere er 17 lykkelige kvinner og 10 like lykkelige menn. Vi har ikke gått inn og telt antall kvinnelige og mannlige stemmegivere, men vil tro at vi på dette området vil finne en overvekt av kvinner i tråd med resultatet av trekningen.»