Anngjerd Rustand: «Umiskjennelig hennes» (Gyldendal, 2024)
Med denne kritikerroste diktsamlingen har billedkunstneren Anngjerd Rustands debut, satt merker etter seg i den norske samtidspoesien.
I et klart, spisset og jordnært bildespråk nærmer hun seg komplekse mellommenneskelige erfaringer hvor omsorg, kjærlighet og individets grenseerfaringer undersøkes med en presis årvåkenhet.
Diktene tar utgangspunkt i det relasjonelle samspillet mellom tre generasjoner kvinner, og deres innbyrdes, overlappende og særskilte livsbetingelser og livserfaringer snirkles og sirkles rundt hverandre, i en gjensidig nysgjerrig årvåkenhet rundt kropp, kjønn og kjærlighetens krystalliserende korsveier, hvor naturen og dens skiftende sykluser hele tiden skaper et trygt og mangefasettert bakteppe. Dialogen mellom en datter og en aldrende mor som gradvis forsvinner i minnetap og demenssykdom, markeres som en typografisk veksling, og intensiverer det eksistensielle og relasjonelle alvoret som gjennomsyrer diktene.
Kan du fortelle meg hvor du er?
Jeg skulle ønske du ikke ble syk.
Å nei, du er bare redd
for din egen undergang
