Nominasjonene til Sørlandets litteraturpris 2021
3 kvinner nominert for sine skjønnlitterære utgivelser – 3 menn nominert innen sakprosa – Storeslem til Lyngdal med tre nominasjoner!
Hør juryleder Randi Nilsen offentligjøre kandidatene til Sørlandets ltteraturpris 2021 (lenke til YouTube)
Stem på din favoritt! (Lenke fjernet)
Her er de nominerte bøkene med juryens omtaler.
Skjønnlitteratur
- Annabelle Despard:
Vannet bestemmer
(Cappelen Damm, 2020)
Naturen, og menneskenes plass i den, er et sentralt tema i Annabelle Despards sjuende diktsamling. Hun skriver ut fra erfaring og minner fra et langt liv, men samtidig med et friskt og reflekterende blikk på nåtid og omgivelser.
Forlaget skriver: «Det er dikt å lære av og smile av, bilder som setter vår dyrebare tilværelse i perspektiv.» – og juryen stiller seg bak denne omtalen.
- Mirjam Kristensen:
Et plutselig mørke
(Oktober, 2020)
Judith har fortellerstemmen i romanen, og gjennom henne får vi tegnet et bilde av venninnen Hulda, og hennes kompliserte liv. Et brev fra Hulda, som Judith får på slutten av historien, gir svar på uløste spørsmål Judith har for å kunne forstå venninnen.
«Kristensen skriver tenksomt og fint, og utforsker relasjoner og eksistensielle erfaringer som død, tilknytning, depresjon og ensomhet.» skriver Dagbladets anmelder Maya Troberg Djuve.
Mirjam Kristensen har mottatt en rekke priser, og Et plutselig mørke er forfatterens femte roman.
- Heidi Sævareid:
Longyearbyen
(Gyldendal, 2020)
I romanen Longyearbyen blir leseren tatt med til et lukket og vintermørkt gruvesamfunn på 1950-tallet.
Den unge legefruen fra Oslo vest får et vinteropphold på Svalbard som hun har hatt små muligheter til å forberede seg på. Hun setter pris på naturen og på skiturer, men er begrenset av rollen som hjemmeværende småbarnsmor – og av isbjørnfaren. Spenningen stiger når det viser seg at en sentral person i romanen ikke mestrer mørke og isolasjon. Fortellingen er inspirert av hennes besteforeldres historie.
Heidi Sævareid har tidligere gitt ut prisbelønte ungdomsromaner, dette er hennes første roman for voksne.
Sakprosa
- Pål Kristian Eriksen:
Nye språk i Norge – en språkodyssé
(Pax, 2019)
Med innvandring fra de fleste verdenshjørner har vi fått et mangfold av språk til det norske samfunnet. Mens det fremdeles er norsk, nynorsk og samisk som er våre hovedspråk, og barna våre lærer engelsk fra første klasse, snakkes det polsk, arabisk, somali, tyrkisk, kurdisk og mange flere språk rundt oss hver eneste dag.
Forfatteren, som er multilingvist og språkentusiast, tar oss med på en spennende språkreise, med mål om at vi skal lære mer om språkene som omgir oss.
Med humor og eleganse forteller han om språkenes historie, slektskap og uttale, og med lingvistiske godbiter som «funfacts».
- Håkon Haugland:
I sjøfartens tid. Arendal 1723-1900
(Cappelen Damm, 2020)
Dette er beretningen om Seilskutebyen Arendal, perioden da Arendal var en av Norges største sjøfartsbyer.
Boka omhandler Arendals gullalder og storhetstid, preget av internasjonal skipsfart, handel og impulser fra utlandet. Den beskriver også krakk og nedgangstider, omstilling og omdanning til det moderne samfunnet. I byen foregikk i denne perioden både pietistiske vekkelser, framvekst av et organisasjonssamfunn, og dannelsen av Det norske arbeiderparti.
Arbeidet med boka har frambragt nye opplysninger, og faghistoriker Håkon Haugland har levert solid dokumentert historieskriving om Arendal og regionen.
Arendal skal feire sitt 300-årsjubileum i 2023, og boka I sjøfartens tid er bind to i et planlagt trebindsverk som utgis i forbindelse med byjubileet.
- Harald Dag Jølle:
Nansen. Utfordreren
(Gyldendal, 2020)
I Nansen-året 2011 kom forfatterens bok Nansen. Oppdageren ut, og nå følger bind to: Nansen. Utfordreren.
Her møter vi ham som 50-årig enkemann og alenefar for fem barn, med de store oppdagelsesferdene bak seg. Fridtjof Nansen ønsket da å konsentrere seg om oseanografisk og vitenskapelig arbeid, men blir snart engasjert i politisk og humanitært arbeid: Fra norsk forhandlingsdelegasjon (for handelsavtale) i USA under første verdenskrig til å bli en ledende skikkelse i det nydannede Folkeforbundet, og til arbeid for repatriering av krigsfanger og innsats for de hungersrammede i Russland. For sitt humanitære og fredsskapende arbeid fikk Nansen Nobels fredspris i 1922.
Harald Dag Jølle har beskrevet Nansens liv og virke fram til hans død i 1930, blant annet gjennom en mengde sitater fra private brev.
Juryen består av tidligere fylkesbiblioteksjef Randi Nilsen (leder), Magnus Thunes Jensen ved universitet i Agder, Torbjørn Hodne – Cand.Polit./Samfunnsforsker, Steinar Thorsen – pensjonert biblioteksjef i Tvedestrand og litteraturviter, skribent og forfatter Guri Idsø Viken.
Alle kan være med å stemme her eller med stemmeseddel i ditt nærmeste bibliotek.